Ekstensivt skogbruk

Professor Andreas Brunner satte meg på tanken om ekstensivt skogbruk som betegnelse på en forvaltningsmodell som ser ut til å bli stadig vanligere i Norge. Vi har vært vant til å diskutere investeringsnivået i primærproduksjonen som mer eller mindre intensiv skogskjøtsel. På den sørlige halvkule har jeg jo også støtt på et såkalt eksploaterende skogbruk, dvs. et skogbruk der man bare høster (helst bare det mest verdifulle tømmeret) uten å investere noe i gjenvekst i det hele tatt.  Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Forskning for vitenskap eller forskning for praksis?

Hva bruker skogforskere kreftene på i Norge og i Afrika?

I en artikkel på Forskning.no hevder professor Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum, UiO, at naturforvaltning i Norge bygger på for dårlig kunnskap om naturen. Det kan vi fort bli enige om. Han viser til at det er vanskelig å finansiere forskning som beskriver natur i konkurranse med forskning som teoretiserer om prosesser og årsakssammenhenger i naturen. Det er den siste typen som er lettest å publisere internasjonalt, og som derfor er mest interessant for forskere og universiteter på jakt etter siteringer og prestisje. Men det er kanskje ikke slike resultater som er av størst praktisk interesse for folk som skal avgjøre hvilke inngrep i norsk natur som er bærekraftige. I alle fall har vi ikke veldig godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av inngrep i naturen for enkeltarter, og vi vet ikke nok til å kunne prioritere verneobjekter med utgangspunkt i risiko, nytte og kostnad.

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , | 1 kommentar

Skog som aldri blir hogstmoden

Hva er det som er hogstmoden skog? Av og til krangler miljøvernere og tømmerprodusenter om hogstmodenhetsbegrepet. Miljøvernere påpeker gjerne at norske skogstrær kan bli mange hundre år gamle, og at det er ødeleggende for det biologiske mangfoldet å hogge dem før de blir ett hundre år. Økonomer vil da påpeke at trær og grunn er en kapital som eieren må ha avkastning av på linje med all annen kapital som benyttes til verdiskaping. Er skog hogstmoden når toppskuddene blir korte, eller er den hogstmoden når skogindustrien betaler godt for tømmeret – eller avhenger hogstmodenheten av så mange ting at vi faktisk må konkludere med at noe skog aldri blir hogstmoden?

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med | Skriv en kommentar

Beste masteroppgave i skogfag

Linn Viken Bøe skrev den beste masteroppgaven i skogfag i året som gikk. Les mer om det her. En del av oppgaven handler om de diskursene og narrativene skogbruksnæringa og naturvernorganisasjonene benytter seg av i kampen om den skogfaglige virkelighetsforståelsen. Det var en litt spesiell opplevelse å delta på prisutdelingen der kun den ene diskursen kom til orde.

http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/div/Beste_masteroppgave_2014.pdf

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/187075/1/LevendeSkog_Forhandlinger+%C3%85rsakerTil_Brudd_Final.pdf

Publisert i Mediaklipp | Merket med , , | 2 kommentarer

Hvor lenge skal skogeierandelslagene konkurrere om tømmeret?

I de siste par tiår har vi sett stadig sterkere konkurranse mellom tømmerkjøperne, og etter nedleggelsen på Hurum er kampen om tømmeret blitt mer tilspisset enn på lenge. Det som en gang var samvirkeorganisasjoner for bønder med små og midlere skogeiendommer er nå blitt meglerhus for kjøp og salg av tømmer. En stund holdt de seg innenfor sine tradisjonelle nedslagsfelt, basert på gamle dagers fløtingsvassdrag, men nå kjøper flere av dem tømmer i de samme distriktene – av og til av samme skogeier.

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , , | 2 kommentarer

Tine Sundtoft, regnskogsatsing og hva forskning viser om Amazonas

Tidligere har jeg brukt lignelsen om fjellet som fødte en mus i omtale av norske milliardbidrag som skulle bidra til redusert avskoging i Brasil. Nå er det mest passende å henvise til fjæra som ble til sju høns.

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , , , | Skriv en kommentar

Mastersyke i skogfag?

Mastersyken er en innbilt sykdom mener rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit. Dette bygger hun dels på en spørreundersøkelse blant universitetets nyutdannede masterkandidater, særlig i de tradisjonelle landbruksfagene, og dels på egne visjoner for en moderne bioøkonomi og et kunnskapsbasert framtids-Norge. Jeg har litt problemer med denne bastante friskmeldingen. Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Vikarierende argumenter i diskusjon om skogbruk

I mye diskusjon om norsk skogbruk ser det ut til at debattantene benytter seg av vikarierende argumenter. På bestefars tid het det at noen slo på skåka og mente merra. For få år siden skrev man om rødlistearter og mente rekreasjonsområder. Nå skriver man om karbonlagring og mener 1) rødlistearter, eller 2) subsidier til skogplanting.

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Må skog brukes …

Skrevet av Hans Fredrik Hoen

Skogens rolle i klimasammenheng vekker interesse. Ole Hofstad viser til debattinnlegget fra Gaute Nøkleholm i Nationen (20.01.2014) og setter et retorisk spørsmålstegn etter den konklusjonen Nøkleholm trekker der. Hofstad gir balanserte betraktninger omkring dette spørsmålet. Jeg vil peke på ett moment jeg mener ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet i debatten om skog og klima.

Siden første gang hele skogarealet i Norge ble taksert av Landsskogtakseringen, har volumet av stående trær (stammemasse) økt fra om lag 320 millioner m3 på 1920-tallet (publisert 1933) til om lag 895 millioner m3 i 2012. Anslaget for den årlige brutto tilveksten har økt fra 10,4 millioner m3 til 25,3 millioner m3. I denne perioden har skogen i Norge blitt behandlet på en måte slik at tilveksten har økt og etter hvert blitt betydelig større enn den samlede avgangen. Det har ikke skjedd av seg selv. Etter min vurdering er det to hovedgrunner til denne oppbyggingen av trekapital:

  1. Overgangen til bestandsskogbruket
  2. Investeringsnivået i skogkultur

Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , | 1 kommentar

Må skog brukes for å binde karbon?

I januar publiserte Norskogs Gaute Nøkleholm en artikkel under tittelen ”Skog må brukes for å ha klimaeffekt”. Han gikk til voldsomt angrep på sosialøkonomer og andre akademikere for å late som de har greie på fotosyntese og klima. Denne uka deltok han også i NRK P2 sitt program Ekko om samme sak. Når næringsorganisasjoner engasjerer seg i kampen om sannheten, kan det være grunn til å se nøyere på resonnementet. Les videre

Publisert i Artikler | Merket med , , | Skriv en kommentar