Skogbruksplanlegging post-Nersten

Sveinung Nersten gikk bort i desember 2017. Med det er en sentral skikkelse i skogfagmiljøet ved NLH/NMBU ikke med oss lenger, og vi blir gående å tenke på hva som har skjedd med det faget han forsøkte å lære oss.

Han foreleste både skogtaksasjon og skogbruksplanlegging, og for ham hang de to tingene tett sammen. Uten en god inventering, og oppdaterte tall på hva som fantes av stående virke i skogen, var det ikke mulig å lage en praktisk plan for utnyttelsen av ressursene framover. Nå var vel ikke Nersten den eneste som tenkte slik, og fortsatt holder vi jo fast på dette prinsippet. Det som er kommet til etter at Nersten hadde ansvar for faget er heller at det er så mange andre aspekter ved skogen som må inkluderes i inventering og planlegging enn virkesressursene. Biologisk mangfold og rekreasjonsverdier er blitt mye viktigere aspekter ved skogen i Norge nå enn de var for 30 år siden. En ting er at skogeierne er pålagt i lovs form å kjenne nøkkelbiotoper og andre biologisk verdifulle områder i skogen sin, og at de må ta hensyn til dette når hogst av tømmer planlegges. En annen ting er at de som eier skog i nærheten av tett bebyggelse også må ta hensyn til at skogen brukes som rekreasjonsområde for en stadig mer variert populasjon av friluftsfolk. Gjør man ikke det, blir det fort oppslag i presse eller på sosiale medier. Dersom man ikke har god ryggdekning i biologisk inventering og profesjonell flerbruksplan, vil man fort få et dårlig omdømme.

Sveinung Nersten var sentral i utviklinga av prognoseverktøy for potensielt hogstkvantum på enkelteiendommer, for større regioner og for landet i sin helhet. Balansekvantumet var en fundamental størrelse i hans forelesninger. Vi må se dette på bakgrunn av hans tid. Da han vokste opp i mellomkrigstida var det store skogarealer i Norge som var glisne og preget av plukkhogst eller dimensjonshogst – preget av skogforringelse ville vel miljømyndighetene sagt i dag. Samtidig var det slik at mange skogeiere var avhengig av skogsinntektene for en ordnet økonomi, og hogst og fløting ga utkomme for en stor skare arbeidsfolk på bygdene. Etter krigen ble det derfor viktig å avvirke de gamle glisne bestandene og få opp tett foryngelse så raskt som mulig. Den teknologiske overgangen fra fleralderskog til ensaldrede bestand økte produktiviteten i norsk skog på en måte som vi stadig ser effekten av. Denne overgangen krevde innsats fra myndighetene og fra skogeiersamvirket, men også fra akademia, det vil si NLH og Det norske skogforsøksvesen. Nersten fortsatte der hans forgjengere slapp og utviklet skogbruksplanlegginga med sikte på utholdende virkeproduksjon. Balansekvantum ble et mål i de fleste driftsplaner, og rovhogst var og ble uprofesjonelt.

Nersten ble professor på en tid da skillet mellom skogbruksplanlegging og skogøkonomi enda var tydelig. Institutt for skogøkonomi ble etablert ved NLH i de fantastiske (for skogeierne) 50-åra da tømmerprisen nådde sitt absolutte maksimum i Norge. Frits Jørgensen tok med seg Hovard Grøn og Faustmanns teorier fra København og påpekte at jevn avvirkning på en eiendom med ujevn aldersfordeling nødvendigvis måtte medføre et optimalitetstap. Selv om Nersten også var opptatt av økonomi fortsatte han imidlertid å insistere på at et jevnt avvirkningsnivå og en stabil skogsinntekt var viktig for de fleste skogeiere. Dette underbygde han også med erfaringer fra drift av egne eiendommer. Som han sa: «jeg vil ikke anbefale noe for andre skogeiere som jeg ikke ville praktisere på egen eiendom».

Nå er dette skillet mellom planlegging og økonomi i skogfagene så godt som borte. Kanskje kan det komme av at utviklinga i samfunnet har gått i samme retning som Sveinungs private økonomi – han ble professor og utenbygdsboende skogeier. Etter hvert er det blitt helt alminnelig blant skogeiere i Norge å hente storparten av sin inntekt fra virksomhet utenfor eiendommen. Da er det naturligvis mye mindre viktig å ta ut tømmer i en jevn strøm fra år til år. Da kan man i større grad tilpasse hogsten til hvilke bestand som er hogstmodne, til svingninger i tømmerpris, eller til sitt eget behov for likvide midler. Å balansere hogsten i forhold til hva som er maksimalt tilgjengelig på lang sikt blir ikke så viktig lenger. Mesteparten av inntektene kommer jo andre steder fra. Balansekvantum inngår ikke i vanlige skogbruksplaner lenger. Men hvordan skal vi planlegge for disse nye skogeierne? Vi har forsøkt å forstå dem ut i fra hvor stor skogeiendom de eier – eller om de er damer eller menn, men kanskje burde vi heller ta utgangspunkt i hvilken sosiologisk livsform de befinner seg i.

Interessant nok har det igjen blitt diskusjon omkring hogstmulighetene i norsk skog – denne gangen knyttet til potensialet for bioenergi og drivstoff basert på ressursene i skog. Nersten var med på å lage hogstprognoser for landbruksmyndighetene allerede tidlig på 1980-tallet. Han mente da at en omgående kunne øke avvirkningen til om lag 13 mill m3/år, og at dette kunne økes videre til 15 mill m3/år etter 50 år (ca. 2020). Skogindustrien ville gjerne ha mere tømmer, og myndighetene så på sysselsetting i skog som en mulighet for å bremse fraflyttinga fra utkanten. Da var norsk skogindustri fortsatt en viktig næringsgren, og hogst og transport av tømmer krevde enda betydelig arbeidsinnsats. Slik er det ikke lenger, og investeringer i primærproduksjon er heller ikke like lønnsomme som på Nerstens tid. Etter hvert ble også hans kvantumsberegninger basert på skogens biologiske vekst erstattet av såkalte skogsektormodeller der etterspørselen etter tømmer i konkurranse med andre materialer og andre energikilder spiler en vesentlig rolle. Myndighetene har innsett at en kvantifisert målsetting om å øke avvirkninga fra 10 til 15 mill m3/år er dødfødt så lenge man ikke har (vil benytte) virkemidler til å påvirke etterspørselen. Likevel har man antydet at 18-19 mill m3/år kunne avvirkes hvis det ble behov for mye bioenergi i norsk økonomi, og slike anslag bygger vi på Nerstens prinsipper. Når hogstkvantumet i perioden etter 1980 heller ikke har økt vesentlig, kan vi vel også fastslå at Nersten & Co sine beregninger fra den gang står seg temmelig godt. En tilsvarende regneøvelse med utgangspunkt i dagens skogtilstand vil antakelig resultere i enda litt høgere nivå, både fordi stående volum har økt, skogarealet har økt og veksten (m3/ha) har økt, sammenlignet med situasjonen i 1990.

nersten

Men hvilke nye utfordringer bør vi planlegge for? Da sertifisering etter Levende Skog sine standarder var i oppstarten ble det en del snakk om overgang fra ensalderbestand til fleraldret skog. Noen eldre fagfolk, Nersten inklusive, ville vel sagt at det var snakk om å vende tilbake til plukkhogsten eller bledningens prinsipper. En slik overgang ble stilt opp som et mål, men det ble aldri noe av unntatt i noen kommunale skoger som drives uavhengig av lønnsomheten i virkeproduksjonen. Det viste seg å være både dyrt og vanskelig rent biologisk å få dette til. Med den kompetanse vi nå har om veksten av enkelttrær og konkurransen dem imellom, burde det ikke være umulig å lage en detaljert hogstplan for hele denne overgangsfasen på en gitt eiendom, og dessuten se til at overgangen ikke blir alt for dyr for eieren?

Det har i flere år vært påpekt at klimaendringen fører til våtere og villere vær i Norge, og at dette får konsekvenser for skogtilstand og skogsdrift. Men hva kan skogeierne med bistand fra landbruksmyndighetene gjøre for å unngå at dette får negative konsekvenser for skogsinntektene, og kanskje kan det også være mulig å redusere skadevirkningene av flom og ras i andre deler av økonomien? Skal vi trekke hydrologien inn i skogbruksplanlegginga igjen? På Nerstens tid gjaldt det å tørrlegge myr for å øke virkeproduksjonen. Nå gjelder det å bremse vannets ferd mot fjorden.

Vi får se hvor ferden går. Jeg syns jeg hører mine yngre kolleger rope om flere forskningsmidler når jeg lufter slike vyer.

Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>