Hogst og skogbevaring i Kongo

Det har ikke manglet på advarsler mot å bruke mange norske midler på å bevare regnskogen i DR Kongo. Landet er politisk og militært ustabilt og korrupsjonen florerer. Tømmerhogst og -eksport er en lønnsom ekstraktiv virksomhet for krigsherrer og brutale kapitalister. Hvis dette kunne stanses ville det være en stor seier for bevaring av miljø og lagring av karbon i vegetasjon. Men situasjonen er så uoversiktlig at man fort risikerer å sløse bort pengene. Bistandsaktuelt sitt oppslag om juks og fanteri i forbindelse med det norskstøttede CAFI-initiativet illustrerer dette. Halvor Solheim har argumentert for bruk av bistandspenger selv når man vet at noe av midlene forsvinner på veien. Om han syns at CAFI er et godt prosjekt vites ikke.

Nåværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen argumenterte på Dagsnytt18 for noe tid tilbake for at initiativet var fornuftig til tross for korrupsjonsavsløringene. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Regnskogfondet var derimot sterkt kritiske. Det er interessant å merke seg at disse organisasjonene sterkt applauderer både rød-grønn og blå-blå regjeringer for klima og skog initiativet (KOS) som bruker milliarder på regnskogvern, men når de konkrete effektene uteblir er de ikke sene om å kritisere politikerne som følger deres egne råd.

På Dagsnytt18 ble det en debatt i debatten mellom Helgesen og Regnskogfondets Lars Løvold om hogst i regnskogen overhode er en god idé. Helgesen forsvarte dette ut fra et resonnement om at fattige folk bør ha muligheten til å høste av sine naturressurser på samme måte som vi, men at det må gjøres på bærekraftig vis både når det gjelder uttatt kvantum og innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Løvold hevdet på sin side at han aldri hadde opplevd at man i fattige land hadde klart å regulere tømmerhogst på denne måten. Derimot ble resultatet nesten uten unntak at profittsøkende firma raserte skogen og stakk av med overskuddet.

Om vi legger politikken til side et øyeblikk, er det fristende å vise til en artikkel av Boscolo og Vincent fra 2003 i Journal of Environmental Economics and Management. Deres hovedpoeng kan illustreres med følgende figur:

1-s2.0-S0095069602000347-gr3

Vi ser at figuren illustrerer mulighetene for å produsere både tømmer og andre miljøtjenester fra samme skogareal. Når tømmerproduksjonen øker synker leveransene av andre goder. Dette er illustrert med produksjonsmulighetskurven m. Hvis det påløper faste kostnader i tømmerproduksjonen som ikke varierer med hvor mye tømmer som tas ut, skifter kurven mot venstre til m’. Slike faste kostnader kan f.eks. dreie seg om veibygging. Hvis vi nå i tillegg skal regulere hogsten i tråd med Helgesens argumentasjon, eller etter FSC sine standarder for bærekraftig skogbruk, så medfører dette noen kostnader som flytter kurven loddrett nedover til m’’. Da ser vi at verdien av miljøtjenestene uten tømmerhogst, NA, er temmelig stor sammenlignet med verdien av flerbruksalternativene. Prisen på tømmer må være ganske høy for at en forvaltning som inkluderer bærekraftig hogst skal lønne seg. Dette er illustrert av hellinga på linja fra A til F’’. Hvis tømmerprisen er lavere enn dette vil det være lønnsomt for samfunnet å verne skogen mot tømmerhogst heller enn å forsøke å gjennomføre en regulert hogst for å levere både tømmer og andre miljøtjenester.

Dette er en akademisk kommentar til diskusjonen mellom Helgesen og Løvold. Hvis kostnadene med flerbruksreguleringer og miljøkontroll ikke er alt for store og verdien av tømmeret er høy, kan det godt hende at Helgesen har rett. Hvis miljøkontroll er dyr og verdien av tømmeret moderat, er det bedre å verne skogen mot all hogst. Antakelig er det slike forhold Løvold har sine erfaringer fra. Jeg vil tro at det er slik i store deler av den kongolesiske regnskogen også.

Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>