Skogen som blir ødelagt av menneskene

«Skogen er fortsatt det økosystemet i Norge hvor mennesker har gjort størst skade. Men utviklingen går nå i riktig retning». Slik skrev NTB i november i fjor på grunnlag av naturindeks for Norge som Klima- og miljødirektoratet lager hvert femte år. Jeg holdt på å få kaffen i vrangstrupen da jeg leste dette på telefonen min. I all verden – store deler av Akershus og Østfold var vel dekket av skog i lang tid etter at innlandsisen smelta – og nå er veldig mye av disse arealene enten dyrka eller bygd ned. Hvor er det menneskene har gjort skade? Og hva vil det si å skade naturen? Hvis vi avskoger i Norge, og dyrker ny åker, skader vi naturen da? Nei, det gjelder ikke i Norge, bare i Brasil. Eller er svaret kanskje ja i dag, men ikke oppdyrking i bronsealderen. Når gikk oppdyrking over fra å være en berikelse av naturen til å bli en ødeleggelse?

Boligområdene sprer seg utover landskapet omkring de store byene – Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, og Oslo – særlig i korridorene langs motorveier og jernbane. Det finnes selvsagt natur i disse områdene; tujahelvete og hundremeterskoger, skjære og grevling. Hvis det var skog i disse områdene tidligere, kan man likevel hevde at menneskene har gjort stor skade på skogen, men jeg tror ikke det er slik naturindeksen er konstruert. Den er vel et uttrykk for hvordan tilstanden er i det som fortsatt kan regnes som skog. Hva sier naturindeksen om kornåkre og villahager?

I andre sammenhenger blir skog som er kommet opp etter flatehogst og planting oppfattet som viktige naturområder både for friluftsliv og biologisk mangfold. Årsaken er vel at denne skogen inneholder elementer av stor variasjon og høy estetisk kvalitet selv om den er del av en produksjonskjede og har vært manipulert av mennesker i lang tid. Jeg er den første til å innrømme at det er mye kulturskog som er alt for monoton og alt for mange driftsområder med kjøreskader og stygge hogstflater. Alt er ikke perfekt, men at skog i sin alminnelighet skal være det økosystemet i Norge der mennesket har gjort størst skade, det får jeg ikke til å stemme.

Jeg tilbringer en del tid på Sicilia. Forskjellen på norsk og siciliansk skog er slående, og det skyldes ikke bare naturgitte forhold som klima og berggrunn. Økosystemene på øya er sterkt påvirket av mennesker over lang tid. Hardt beitetrykk og gjentatt brenning blir framholdt av italienerne som de viktigste antropogene faktorene bak degraderinga. Omtrent 60 % av alle skogbranner i Italia klassifiseres som påsatt med vilje (FAO 2013).

Sicilia

 

Sicilias eldste innbyggere var sikulene, et folk av italisk avstamning, som øya har fått sitt navn etter. På begynnelsen av 700-tallet f.Kr. fortrengte grekerne etter hvert de tidligere innbyggerne og anla bl.a. koloniene Naxos (735) og Syrakus (734). De hevet seg hurtig til stor velstand og makt. Syrakus var en av oldtidens største og mektigste byer. Den vestlige delen av Sicilia hørte under Kartago. Den første puniske krig (264–241 f.Kr.) hadde sitt utspring i konflikter på Sicilia, og etter romernes seier ble Sicilia organisert som Romerrikets første provins (227). Den arabiske perioden fra ca. 900 var en kulturell blomstringstid for Sicilia. På 1100-tallet kom normannerne fra Sør-Italia, og 1130 lot Roger 2 seg krone som konge over De to Sicilier. Senere overtok huset Hohenstaufen, og under Fredrik 2 (konge av Sicilia 1197–1250) hadde øya en økonomisk og kulturell storhetstid. Fra 1282 til 1860-årene var Sicilia styrt av fremmede herskere.

Sicilia var utpreget føydalt. Økonomien var basert på jordbruk, med bønder og jordarbeidere som den tallmessig dominerende gruppe. Jorden var organisert i gods, eid av et aristokrati, som på den måten ble økonomisk dominerende. Adelen kontrollerte også byene, med unntak av Messina, som var en rik handelsby, dominert av et fåtallig rikt borgerskap. Sicilia mistet mye av sin økonomiske betydning på 1600- og 1700- tallet. Dette var delvis et resultat av befolkningsveksten, som førte til mindre overskudd av den viktigste eksportvaren, korn, delvis et resultat av Middelhavets minkende betydning som handelsvei.

På Sicilia rådde stor fattigdom og føydale arbeidsforhold. Forvaltningen var korrupt, og røverbander terroriserte ofte befolkningen. Mussolini ble heller ikke populær på Sicilia, hvor det hersket misnøye med Romas dominerende stilling. Da de allierte juli 1944 gikk i land på Sicilia, ble de mottatt med glede, og det oppstod en separatistisk bevegelse. Siden 1949 har Sicilia hatt begrenset selvstyre.

Steen, T. (2009). Sicilia: historie. Store norske leksikon. Hentet 4. februar 2016 fra https://snl.no/Sicilia%2Fhistorie.

Degradert skog er oversatt til forringet skog av klima- og miljødepartementet. Og skogen er sannelig forringet på Sicilia – i alle fall i sør der jeg ferdes. Jeg sykler og går i dette landskapet, men det er bare to typer skog å se (det er mer intakt skog i nordøst); 1) plantet furuskog og noe eikeskog som voktes vel av et stort korps av offentlige ansatte, og 2) en frodigere blanding av lauvskog som man finner i dalsøkk og raviner langs permanente og temporære vassdrag. Den siste skogtypen er gjerne dominert av tre, fire arter eik (Quercus virgiliana, Q. ilex, Q. pubescens, Q. suber), men det fins mange andre treslag også. Plantasjene er et forsøk på å bekjempe jorderosjon og stabilisere vannstrømmen fra fjell til hav. De har ingen funksjon i produksjon av tømmer eller ved. De er nok ikke tenkt som midler til bevaring av biodiversitet eller andre opplevelsesverdier heller. Skogen i de bratte ravinene som vannet har gravd ut i kalksteinen, er mer et resultat av at områdene er nærmest utilgjengelige for mennesker og husdyr. Der det går an å pløye er det åker. Der det er bratt har man bygd terrasser. Der det er vann har man irrigert sitrusplantasjer og annet. Mange lavproduktive områder er brukt til beite eller olivenlunder. Skogen har overlevd der det er virkelig vanskelig å utnytte landet til noe mer lønnsomt. Og man har faktisk prøvd det meste i de siste 3000 år.

Vi står tilbake med ei utmark full av tornekratt. Det som var skog er blitt til maquis som er preget av mastiktrær, trelyng og italiensk geitved. Sett på avstand kan det se riktig trivelig ut. Innimellom buskene beiter det både hester, storfe, sau og geit. Men prøv å ta deg en spasertur utenom de oppmerkede løypene, da går du deg fast i klunger av alle slag. Det er masse tistler ute på enga selvsagt, men bjørnebærkratt og berberisbusker setter en effektiv stopper for fritt veivalg. At det er de piggete vekstene som overlever beitetrykket kan man jo forstå, men de må også kunne overleve brann i tørketida. Endelig er det masse vekster her som sprer seg ved å sette frøet fast i husdyr eller folk – er det borrelås det heter?

Sadori et al. (2013) fant klare tegn på at klimaet på Sicilia er blitt varmere og tørrere de siste 4000 år. Denne trenden har vært avbrutt av noen kortere perioder med kaldere og våtere vær, den siste var fra ca 1600-1800. For om lag 3000 år siden ble Sicilia så tørr og varm at oliventrær fant seg godt til rette. Samtidig begynte innbyggerne å drive jordbruk, dvs. før grekerne koloniserte øya. Fra om lag 2500 år før vår tid er det klare spor i pollenanalysene (Sadori et al. 2013) på at menneskene bidro sammen med klimaendringen til en forandring av vegetasjonen på Sicilia. Nå tyder klimamodellene på at det kommer til å bli enda varmere og tørrere i det meste av middelhavsområdet de neste 50-100 år (FAO 2013). Endringen blir størst i juni-august. Det er derfor sannsynlig at Sicilia vil oppleve større problemer med vannforsyningen på sensommeren, og flere og mer alvorlige branner i utmarka. Det skrives om restaurering av degradert skog (Modica et al. 2015), men det er vanskelig å se for seg at dette kan få betydning for mer enn noen svært begrensede arealer.

Sett fra Sicilia virker påstanden om at norsk skog er «det økosystemet i Norge hvor mennesker har gjort størst skade» enda mer paradoksal enn den gjør når jeg sykler rundt i Follo. Ja, norsk skog er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet, i dag først og fremst tømmerproduksjon, men denne påvirkninga er så skånsom og har bevart skog som vegetasjonstype (jeg vet at botanikerne gjerne deler skogen opp i mange ulike vegetasjonstyper, og at de mener enkelte av disse er i ferd med å forsvinne) over så store deler av vårt land, at jeg synes denne bruken av naturindeksen blir direkte latterlig. La oss gjerne drøfte hvordan vi best og mest effektivt skal ta vare på de artene og vegetasjonstypene (naturtypene) som er alvorlig trua, men generelle utsagn om at norsk skog er ødelagt tjener ingen fornuftig hensikt. Slikt er bare egna til å skaffe seg uvenner blant dem som prøver å leve av å levere fornybare produkter både til bygningsindustri og mange andre sektorer. Ja, det setter også opp en avstand mellom norsk naturvern og mange av oss andre som har sett hvordan naturen utenfor Norge er påvirket av menneskelig strev i tusenvis av år.

 

Sicilianske referanser

FAO (2013). State of Mediterranean Forests 2013. FAO, Roma.

Modica, G. et al. (2015). An index for the assessment of degraded Mediterranean forest ecosystems. Forest Systems 24(3):e037, 13 p.

Sadori, L. et al. (2013). The last 7 millennia of vegetation and climate changes at Lago di Pergusa (central Sicily, Italy). Climate of the Past 9:1969-84.

Steen, T. (2009). Sicilia: historie. Store norske leksikon.

Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>