Effekten av regnskogsatsingen

Statsministerens kontor sendte 4. desember ut en pressemelding med tittelen «Regnskogsatsingen har effekt». Det er et svar på kritikken fra Svein Solberg ved NIBIO. Jeg jobber verken for regjeringen eller NIBIO, og selv om jeg kjenner Svein har jeg ikke behov for å forsvare ham i ett og alt. Likevel kan det være på sin plass å knytte noen merknader til pressemeldinga fra SMK.

SMK skriver ganske riktig at det har skjedd en betydelig reduksjon i avskoging i Brasil etter at regnskogsamarbeidet med Norge startet i 2008. Dette bygger de på statistikk fra INPE. Tallene fra INPE ligger til grunn for figuren nedenfor.

Amazon

Vi ser at avskogingen før 2005 svingte rundt et nivå på om lag 17 000 km2 pr år. Svingningene hadde bl.a. sammenheng med prisene på storfekjøtt og soya. Etter at Marina Silva ble miljøminister i Brasil i 2003 har trenden vært klart nedadgående selv om det har vært noen svingninger senere også.

Etter at avtalen mellom Brasil og Norge ble undertegnet i 2008, tok det flere år før norske overføringer av noen størrelse faktisk ble utbetalt i Brasil til prosjekter som var designet for å redusere avskoging. Det er således naturlig å anta at den norske regnskogsatsingen ikke var årsaken til at avskogingen i Amasonas falt så kraftig fra 2004 til 2012. Vanligvis opptrer årsaker først og resultatene etterpå. Riktignok kan forventninger om utbetalinger fra Norge ha påvirket noen i Brasil til å bekjempe avskoging i Amasonas ekstra hardt, men det er vanskelig å tro at dette skulle ha hatt en betydelig effekt.

Det er riktig som SMK skriver, at overføringene fra Norge til det brasilianske Amasonasfondet skjer i forhold til den reduksjon man har oppnådd i avskoging. Utbetalingene er resultatbaserte. Dette er fint, men det betyr ikke det samme som at de norske pengeoverføringene har forårsaket redusert avskoging i Amasonas. Det er ikke usannsynlig at reduksjonen ville ha vært helt eller nesten like stor selv uten norsk bistand. Dette er imidlertid en kontrafaktisk påstand som jeg ikke kan bevise. SMK peker videre på de mange prosjekter for vern av regnskog som Amasonasfondet nå støtter. Dette er bra, og prosjektene blir sikkert evaluert grundig.

Endelig viser man til en artikkel i Science fra 2014 som drøfter årsakene til redusert avskoging i brasiliansk Amasonas. Sammendraget i artikkelen lyder som følger:

The recent 70% decline in deforestation in the Brazilian Amazon suggests that it is possible to manage the advance of a vast agricultural frontier. Enforcement of laws, interventions in soy and beef supply chains, restrictions on access to credit, and expansion of protected areas appear to have contributed to this decline, as did a decline in the demand for new deforestation. The supply chain interventions that fed into this deceleration are precariously dependent on corporate risk management, and public policies have relied excessively on punitive measures. Systems for delivering positive incentives for farmers to forgo deforestation have been designed but not fully implemented. Territorial approaches to deforestation have been effective and could consolidate progress in slowing deforestation while providing a framework for addressing other important dimensions of sustainable development.

Her nevnes kontroll av lovovertredelser, inngrep i tilbudet av soya og biffkjøtt, kredittbegrensninger og utvidelse av verneområder som de viktigste faktorene som har bidratt til at avskogingstakten er redusert med 70 prosent i Amazonas siden 2004. Videre står det at positive virkemidler overfor landeiere som tar vare på skog ikke er ordentlig implementert.

Journalist i Bistandsaktuelt, Espen Røst, intervjuet i juni 2014 førsteforfatteren til artikkelen i Science, Daniel Nepstad. I intervjuet sa han at norske midler kunne bli viktig for å opprettholde den gode trenden. Da er vi altså kommet til en forsker som i et intervju med et norsk statsdrevet medieorgan sier at norsk statsstøtte til å bekjempe avskoging i Amazonas KAN BLI viktig. Nepstad er ikke dum, han vet å velge sine ord med omhu. Vi kan imidlertid ikke ta artikkelen i Science som et bevis på at den norske regnskogsatsingen har medført redusert avskoging i brasiliansk Amasonas. Jeg kan ikke bevise at de norske pengene ikke har bidratt til redusert avskoging, men det er heller ikke mye som tyder på at de virkelig har det. Dette blir omtrent som å bevise at Gud ikke fins.

Det er interessant at denne diskusjonen først og fremst har dreid seg om avskoging i Brasil. Brasil har et bedre system for overvåking av skogarealene enn de andre landene der Norge har inngått avtaler om støtte til redusert avskoging. I Indonesia og Kongo, som er de andre landene med de største regnskogområdene, er det mye vanskeligere å observere en reell nedgang i avskoging. Effekten av avtalen med Indonesia er ikke lett å peke på til tross for at man etter mye sendrektighet fikk et moratorium på tildeling av nye konsesjoner for hogst i 2011. De pengene man hittil har brukt i Kongobassenget er det i alle fall ikke mulig å spore noen effekt av i skogen.

Hovedkonklusjonen fra evalueringen av regnskogsatsingen var at initiativet har hatt stor politisk betydning, men at det er vanskelig å fastslå om særlig mye skog er reddet fra å bli rasert som direkte følge av det norske initiativet. Jeg tror dette er en edruelig konklusjon.

Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>