Skog og landskap

Dette skal IKKE handle om en nå fusjonert forskningsinstitusjon. Derimot skal det handle om vegetasjonstyper (særlig skog og åker) i landskapet.


Den europeiske landskapskonvensjonen definerer «landskap» på denne måten:
Landscape means an area, as perceived by people, whose character is the result of the action and interaction of natural and/or human factors.
Landskap er ifølge konvensjonen altså ikke en ting, men et forhold som er gitt av folks oppfatning og et resultat av handling og samhandling og av mening og verdier. Definisjonen dreier seg ikke bare om landet, det konkete området, men også om oppfatninger og ideer mennesker har om landet.

I de fleste landskap fins det mennesker som driver på med ett eller annet, og i mange av disse landskapene har menneskene satt sitt preg både på vegetasjon og infrastruktur gjennom bruk av land i tusenvis av år. På norsk har vi begrepet landbruk som bare dekker en del av denne virksomheten. På engelsk har vi begrepet land-use. Ofte forsøker man å klassifisere ulike deler av et større landareal i ulike land-use kategorier. Noe er dyrkamark, noe er beitemark, og noe er utmark. Arealer som brukes til mange forskjellige ting på en gang kan da bli litt vanskelig å kategorisere. Slik er det med skog som både brukes til virkeproduksjon, beite, jakt, friluftsliv og vern om sårbare arter. Vi må likevel holde fast på at kategorier av arealanvendelse ikke er det samme som vegetasjonstyper. Vegetasjonstypen defineres av hvilke planter som vokser i området. Dette er selvsagt påvirket av hvordan området har vært og er utnyttet/brukt, men grunnlaget for klasseinndelinga er forskjellig. Å dele arealene inn i vegetasjonstyper er heller ikke så lett etter som det er glidende overganger mellom mange typer. For å gjøre bildet enda mer komplisert har man i de senere år begynt å klassifisere Norge i naturtyper (habitat types heter det på engelsk)

vegetasjon

Skog er et begrep som ikke er så lett å definere som man kunne tro i første omgang. I botanikken vil man gjerne definere skog som et plantesamfunn som domineres av trær og busker som vokser relativt tett. Folk som har studert skogfag vil kanskje være litt mer tekniske. FAO definerer skog som landarealer på mer enn 5 daa som er bestokket med trær som er høyere enn 5 m og med et kronedekke på over 10%. Trærne trenger strengt tatt ikke å være over 5 m høye. Det er nok at de kan nå en minste høyde på 5 m. Hogstflater, naturlig gjenvekst og plantefelt blir av FAO regnet som skog. I Norge har vi også brukt begrepet «produktiv skog», og da har vi hatt virkeproduksjonen i tankene. Kravet har vært at voksestedet skulle ha en produksjonsevne på minst 1 m3/ha/år.

Når vi prøver å måle hvor stort skogarealet er i ulike land og i verden, er det kjekt å ha en felles definisjon. Og det er praktisk for de som måler ved hjelp av satellittmonterte instrumenter at man kan observere forskjellen på skog og annen vegetasjon når disse instrumentene brukes. Men dette er ikke alltid i overensstemmelse med det folk på bakken syns er viktig når de skal avgjøre hva som er skog. Det som er en praktisk definisjon på skog i Norge (f.eks. fjellbjørkeskog som aldri blir 5 meter høy) passer kanskje ikke så godt i Brasil eller i Japan.

Det er rimelig at mange botanikere vil stille strengere krav til hvor tett trærne skal stå i en skog enn hva FAOs krav om kun 10% kronedekke tilsier. Vi ser ofte at FAO kritiseres for å ta med for mye land i sine estimat av skogarealet i verden. På den andre sida virker det litt overdrevet å regne alle hogstflater i boreal skog (og skogplantasjer i sør) som avskoging når de definitivt vil bli skog igjen 1-20 år seinere.

Her er vi inne på en annen viktig faktor som påvirker klassifisering av vegetasjon; nemlig suksesjoner. Når vegetasjon utsettes for kraftig påvirkning fra mennesker, dyr, eller dramatiske naturfenomen som brann, storm eller flom, endrer den karakter. Artssammensetningen blir en helt annen. Pionerarter kommer inn og dominerer vegetasjonen. Etter som tida går utkonkurreres disse artene av andre som tåler sterkere kamp om lys, vann og næringsstoffer. Til slutt kan det hende man når et stadium som har vært kalt klimaksvegetasjonen.

Skogfagene utviklet seg til vitenskap i Europa og senere i Nord-Amerika. Der var tømmer og delvis jakt de viktigste «produktene» for skogeierne. Det var selvsagt vanlig med husdyrbeite og bærplukking i skogen, men dette ble aldri en viktig del av skogbruksvitenskapen. Kanskje hadde skogfagene utviklet seg på en annen måte hvis de hadde vokst fram blant mayaene i Mellom-Amerika eller mandinkaene i Vest-Afrika? Den enøyde interessen for tømmer gjør ofte at vi glemmer alle de andre økosystemtjenestene fra skog. For skog er et (eller flere) økosystem – ikke bare trær. Det er stort biologisk mangfold i skogen, mer i Amasonas enn i Vassfaret, men likevel stort i granskogen i Vassfaret sammenlignet med kornåkrene i bygdene omkring. Karbontettheten er nesten like stor i Vassfaret som i regnskogen i Amasonas. Skogen er viktig for hydrologien i begge økosystemene. Skogen har vært viktig for levesettet både for indianere i Amasonas og for hedøler i Vassfaret. Hva framtida vil bringe kan ingen av dem være sikre på.

økosystemtjenester_3 skog&vann_3

En kan også definere skog rent juridisk ved å demarkere en grense i terrenget (og på kart) og så gi området innafor grensa betegnelsen skog – uansett om det står trær der. En slik klassifisering kan være uttrykk for en egnethetsvurdering. Ofte kan slike legalt definerte skogområder tilhøre en spesiell eier eller være underlagt en bestemt offentlig etat. Vi kan tenke på Statskog i Norge, selv om vi er godt klar over at mesteparten av arealet som forvaltes av Statskog er fjell, ikke skog. Et bedre eksempel er kanskje Forestry Commission i Storbritannia. I mange land i sør eier staten alt land rent formelt. Da har man gjerne overlatt en stor eiendom til den statlige skogbruksadministrasjonen. Det er slett ikke sikkert at det vokser trær på hele arealet. I noen tilfeller har fattige bønder slått seg ned på disse eiendommene og drevet åkerbruk i årevis. I statens statistikk framstår arealene som skog, men på et vegetasjonskart vil de være klassifisert som åker og eng. At dette kan gi opphav til diverse stridigheter både i rettsapparatet og i pressen vet det norske plantasjefirmaet Green Resources alt om.

Skog er også et produksjonsapparat, en kapital, og et varelager. Virkeprodusentene vet at land og trær er fundamentale produksjonsfaktorer sammen med arbeidsfolk og maskiner. De skjønner også at kjemi, geologi, hydrologi og biologi er helt avgjørende for produksjonsevnen i skogen. For dem er dette økosystemet en kapital sideordnet maskiner, veier og annen kapital de har anskaffet. De forventer en avkastning av naturkapitalen akkurat som av maskinkapitalen. Deler av denne kapitalen realiseres når trær hogges. I vår del av verden selges tømmeret og skogeieren kan sette pengene i banken. I andre deler av verden konsumeres trevirket like gjerne i husholdningen slik man gjorde i Norge for noen hundre år siden. Hvis man hogger mer enn tilveksten, tærer man på kapitalen. I motsatt fall sparer man. Da er ikke skogsinntekta lik nettoverdien av tømmersalget eller verdien av vedforbruket. Inntekta må justeres med endringene i skogkapitalen. Trær har den fiffige egenskap at de representerer en veldig likvid kapital i store deler av sitt liv. Du kan spare i skog i stedet for i banken. Du må ikke høste avlinga før vinteren kommer. Du kan bestemme deg for å utsette hogsten til prisene blir bedre eller til du eller arvingene trenger penger. Hogstmodne trær blir et levende varelager. Man må imidlertid ta hensyn til faren for råte, vindfall og andre faktorer som kan ødelegge lageret. Dette er ikke unikt for virkeproduksjon, eller skogbruksnæringa om du vil. I husdyrhold har man også fleksibilitet til å velge når dyr skal selges, og flokken kan vokse eller bli mindre. Mest utpreget blir dette i miljø med kritiske tørkeperioder når husdyra må selges eller dør av fôr- og vannmangel.

Så hva er et skoglandskap? Er det et område dekket av skog, eller er det et landskap dominert av skog med litt åker og beitemark her og der? Er kulturlandskapet i Follo et skoglandskap? Eller kanskje er det et landskap med mange store trær, men med kaffebusker og bananplanter i organisk blanding under kronetaket slik som på skråningene av Kilimanjaro? Monokultur er blitt et kjennetegn på industrialisert landbruk i nord, men i sør praktiseres både tradisjonelle og moderne varianter av «agro-forestry». Som vi innledet med; et landskap er noe kulturelt som menneskene har definert. Da jeg kom til Zimbabwe på 1990-tallet og skulle stelle med «woodlands» hadde jeg med meg en oppfatning av skog fra Norge og en idé om «woodland» fra Tanzania. I mitt hode innebar begge kategorier noen store, utstrakte landskap med mange trær. De små refugiene av naturskog og de begrensede eukalyptusplantingene i «communal lands» i Zimbabwe ble en skuffelse for meg. De lokale skogforvalterne forsto ikke min fasinasjon for de øde skogstrekningene i grenseområdene. Det var bare gjemmesteder for «the bundo boys» fra geriljakrigen mot Rhodeserne 20 år tidligere.

Summen av alt dette er vel at skog og landskap er noe som kan forstås på mange måter. Vi kan oppfatte det botanisk eller topografisk, som kulisser for våre friluftsaktiviteter, som input i vår produksjon, som en juridisk størrelse i vårt eiendomsregister, eller som en kulturell kategori i våre fortellinger. Vi trenger ikke alle disse perspektivene samtidig i alle situasjoner, men av og til fører det helt galt av sted hvis perspektivet er for snevert. Mange skogbrukere har lenge vært alt for opptatt av tømmerproduksjon og glemt andre perspektiv. En del økologer og geografer har vansker med å forstå produsentenes perspektiv på skog. Noen ganger virker det som om antropologer har vansker med å akseptere at skog ikke skal brukes i det hele tatt. Jeg tror vi gjør lurt i å lære litt av hverandres måte å forstå landskapet på.

Dette innlegget ble publisert i Artikler og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Skog og landskap

  1. Ingvar Åberge sier:

    Det er bra at det finst folk innan skogbruksfaget som ynskjer å sjå det i eit større og dermed meir realistisk perspektiv enn berre tømmerproduksjon. Elles er dette noko eg vil påstå at dei er nokså flinke til på Island.

    Når det gjeld definisjonen av ordet «skog» vil eg koma med eit lite tilleggsspørsmål i framhaldet av dette innlegget, litt slik for ettertanken sin del: Kan ein definera Holmenkollåsen som skog? Dersom ja, kan ein også definera andre bustadområde med eit betydeleg innslag av trevegetasjon som skog?

    På Island vert Reykjavík av og til kalla landets største skog, på grunn av innslaget av gate- og hagetre, samt større og mindre parkar i bybiletet, men offisielt er ikkje byområdet klassifisert som skog.

    Slik me helst definerer dette ordet både her i landet og i andre land, tenkjer ein nok primært på «skog» som noko som har med utmark å gjera. Det finst likevel bustadområde som er bygde ut i det som var skog, og der ein god del av trevegetasjonen har fått lov til å verta ståande etter utbygging. Då er ein vel meir i ei gråsone ut frå definisjonane?

    Ein annan ting ein bør ha i mente er at ein ganske stor del av utmarka på Vestlandet, og truleg også ein del i indre bygder på Austlandet og i kyst- og fjordstrøka nordover, tradisjonelt har vore brukt til kombinert trevirkeproduksjon og beite, men med beite som hovudarealbruken. Her vert det ganske mange definisjonsspørsmål kva som eigentleg skal reknast som «skog». Ein kan vel seia at skogbrukarar ofte har løyst problemet ved å avgrensa bruken av ordet «skog» til å gjelda barskog (planta eller naturleg), men formelt korrekt er dette ikkje.

    Framleis finst det så store restar etter dette tradisjonelle arealbrukssystemet, både ute i terrenget og i folk sitt medvit, at til dømes å tolka ordet «skog» slik det er brukt i Levende Skog-standarden kan by på utfordringar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>