SHF har overtatt ansvaret for drift av UMB-skogen

Ansvaret for den praktiske driften av UMB-skogen er overført fra
Institutt for naturforvaltning (INA) til Senter for husdyrforsøk
(SHF). For å ivareta ulike hensyn og ønsker, blir det etter hvert
etablert et utmarksråd. Det som skjer i 2012 er i hovedsak at skogen
skal takseres og det skal lages en driftsplan.

UMB har ca 1660 daa produktiv skog. Det er mange hensyn å ta ved
forvalting av denne eiendommen. Skogen er viktig for undervisning,
forskning, biologisk mangfold, CO2-fangst, produksjon av trevirke og
ikke minst for folks rekreasjon. At Senter for husdyrforsøk, som
forvalter jordbruket ved UMB, også skal forvalte skogen er ikke noe
unormalt. Det er slik det er ved de fleste norske gårdsbruk. 

Det første som skal skje er at skogen skal takseres. Vi må få
oversikt over hogstklasser og områder som er vernet, og vi må på
bakgrunn av dette lage en overordnet driftsplan. 

I 2012 har vi derfor sagt nei til de privatpersoner som har ønsket
å hogge ved i skogen. SHF står for hogging og rydding, der det er
aktuelt, og kan legge igjen stokker til de som ønsker å kjøpe til
egen vedproduksjon.
 
Arild Veidahl er koordinator og skogoppsynsmann på vegne av SHF

Continue reading

Posted in Artikler | Tagged , , | Leave a comment

Skogbrukets samfunnskontrakt – Finn Roars blogg

Skogbrukets samfunnskontrakt – Finn Roars blogg. Er ikke fagrøysla oppdatert på annet lovverk enn arbeidsmiljøloven?

Posted in Mediaklipp | Tagged , | Leave a comment

Hva er planen?

Skrevet av Even og Ole i fellesskap

Det er skogeierne som bestemmer om det skal hogges tømmer, men det kan være vanskelig å bestemme seg for et slikt tiltak. Om lag 15.000 skogeiere selger tømmer hvert år i Norge. 1 av 7 skogeiere bestemmer seg altså for å hogge år om annet. De selger i gjennomsnitt ca 500 m3. Hvilke overveielser ligger til grunn når skogeierne fatter slike beslutninger, og hvilke hjelpemidler har de til rådighet?

Continue reading

Posted in Artikler | Tagged , , | 1 Comment

Når trærne må stå for at alle skal få

Dette var Aftenpostens overskrift på Rasmus Hanssons kronikk om miljøbistand til Afrika. Kronikken er et innlegg i en debatt mellom ham og en del forskere, noen med tilknytning til Noragric.  Satt på spissen dreier diskusjonen seg om det er riktig av den norske stat eller norske miljøvernorganisasjoner å bidra til økt naturvern i fattige land slik at lokalbefolkningen i disse landene mister sine muligheter til å skaffe seg et utkomme. Hansson viser til flere eksempler der WWF har bidratt til å verne skog og sjeldne dyr samtidig som lokalbefolkningen gis muligheter for inntektsbringende virksomhet i tilknytning til turisme og begrenset jakt eller hogst. I noen av disse eksemplene innrømmer han at dette gir lavere inntekstmuligheter enn ulovlig hogst, tjuvjakt, eller oppdyrking.

Continue reading

Posted in Artikler | Tagged , , , , | Leave a comment

Å kommunisere med «den nye skogeieren»

Vi har brukt uttrykket ”den nye skogeieren” en stund for å antyde at mange som nå overtar skogeiendommer kanskje ikke har veldig solid forankring i primærnæringene. Uten å gå noe nærmere inn på dette her, kan det likevel være grunn til å diskutere hvordan vi med profesjonell skogfaglig utdanning skal kommunisere med dem som eier skogen og således fatter de viktige beslutningene. Continue reading

Posted in Artikler | Tagged , | Leave a comment

Wallenbergprisen til professor Erik Næsset!

Det er ikke akkurat noen nyhet lenger, men vi gratulerer like fullt vår kollega Erik med Wallenbergprisen 2011. Prisen ble delt ut av den svenske kongen i Stockholm mandag 3. oktober. Det er en fantastisk anerkjennelse av Eriks arbeid og legger sikkert ingen demper på arbeidsinnsatsen. Bra fest var det også.

Posted in Annet | 1 Comment

Blir skogeierne lurt til å tynne?

Skogbruksstudentene er på tur i skogen. De finner en del hogstmodne bestand – bestand der viserprosenten (noen som husker den?) i alle fall er under 2 prosent – enda lavere der råten herjer. Litt lenger borte i lia oppdager de at en hogstmaskin har vært i sving. Det er gjennomført tynning/gjennomhogst i hogstklasse III og IV. Bestandene domineres av gran selv om det også finnes noe furu og bjørk. Bonitet G17-20, alder 45-60 år. Hogsten har foregått i juni. Det er en del skader i barken på gjenstående trær. I en del fuktige partier er sporene etter maskina ganske skjemmende. Hogsten er gjennomført på samme eiendom som der vi fant hogstmodne granbestand i H.kl. V. Continue reading

Posted in Artikler | Tagged | Leave a comment

Skogbrukets harde prioritering: tømmer, biller, bioenergi og karbon

Klikk deg videre for å lese innlegget mitt på UMB sin Vårkonferanse 26. mai i år.

Continue reading

Posted in Annet | Tagged , , , , | Leave a comment

God og dårlig bioenergi – med fokus på karbonregnskapet

Klimaendringer og behovet for å redusere atmosfærisk CO2 har ført til nytt fokus på skogens evne til å lagre CO2 og som leverandør av fornybart brensel og byggematerialer. I tillegg til klimatjenester leverer skogen også andre produkter, som naturmangfold, tømmer og rekreasjon. Det er en viss uenighet om hvilken bruk av skogen som er riktig i et klimaperspektiv, og særlig har det vært mye fokus på bruk av bioenergi og karbongjeld. Hva er karbongjeld og hvordan påvirker den bruk av skog? Står bruk av skogen som karbonlager utelukkende i kontrast til annen bruk, eller kan vi få i både pose og sekk? Og hva er det som eventuelt bestemmer hvilken skogstrategi vi skal velge?

Dette er en løselig formulert oppsummering av hva jeg sa på et foredrag hos Norges Tekniske Vitenskapsakademi (www.ntva.no)  onsdag 13. april.

Continue reading

Posted in Annet | Tagged , , , , | Leave a comment

Hvor mye skog må man eie for å slippe å jobbe?

Dagens næringsliv (10/3/2011) refererer til Erling Bergsaker i Norskog som hevder at “skal du ha en god familieøkonomi, må du minst ha 20.000 mål”. La oss gjøre et enkelt regnestykke. Skogen har en produksjonsevne på 3,6 m3/ha.år. 3 m3 kan selges som tømmer til en netto rotverdi på 200 kr/m3. Hvis jeg eier 2.000 ha (20.000 mål), kan jeg selge 6.000 m3/år til en netto verdi av 1,2 mill kr. Hvis vi er to ektefeller i jobb, er vel en samlet familieinntekt på 1,2 mill kr før skatt nok til en ”god familieøkonomi”.

Men så kan man lure på Continue reading

Posted in Artikler | Tagged , , | Leave a comment